Automemorabilia

 

Min Far...

... kunne gjerne ha den fineste bilen i verden uten at det betydde stort. Den fineste bilen i verden på den tiden ville vel ha vært en hvit 1975 Mercedes 240D med soltak og vindavviser. Femogsyttimodellen hadde den bredere grillen som kom i syttifire med en ekstra ’munn’ under støtfangeren, nye dører uten små luftevinduer foran , nye, stripete baklykteglass og en del andre detaljer.

Soltaket med vindavviseren var et absolutt krav. Jeg hørte til og med om noen som fikk levert en ny Mercedes av rette slaget men som manglet soltaket. Bilen ble sporenstreks satt på verksted for innmontering av vippetak av glass. Soltak av den typen som noen år senere fulgte senterpartiets desentraliseringsbudskap og som man i dag stort sett bare kan observere i mer grisgrendte strøk av landet.

Mercedes var selvfølgelig helt utelukket. Vi snakker om en nesten ny bil i den absolutte toppen av markedet.

Den hvite var allikevel tøff nok til ikke å bli betraktet som en mann-med-hatt-bil.

Det var andre drømmer også...

Strek åtte Mercedes fra før 1974. Lett å kjenne igjen på den smale grillen og de dørmonterte speilene. Den reviderte utgaven, «Facelift» er vel dagens betegnelse, kom i 1974 og levde et kort liv. 123-modellen kom allerede i 1976, og var mye mer moderne etter tidens krav. Men, som med de fleste nye Mercedes-modeller, syntes de fleste gamle var penest det første året.